juni 2017

Kosmetiske Behandlinger

 



Rynkebehandling med Botox

Botox er et registrert legemiddel som inneholder botulinum-toxin Type A
Botox virker ved å stoppe signaler fra nervene til de små ansiktsmusklene og på denne måten  hemmer muskelens evne til å trekke seg sammen.
Det er kun rynkene som kommer fram ved muskelstramming (pannen, rundt munnen og utsiden av øyene)  som lar seg behandle med Botox. De øvrige ansiktsrynkene behandles best med Restylane.
Botox innsprøytes i svært små og fortynnete mengder i utvalgte ansiktsmuskler. Ved å hemme muskelens evne til å trekke seg sammen glattes rynkene.
Behandlingen tar 15-30 minutter, avhengig av hvor mange områder man ønsker å behandle
Det tar  2-7 dager før man ser virkningen av behandlingen. 
Man kan gjenoppta arbeid og andre daglige gjøremål umiddelbart etter behandlingen.
Effekten fra behandlingen varer i 3-4 måneder.
Behandlingen egner seg ikke for gravide og ammende kvinner.
Du kan få mer detaljert opplysning om behandlingen

 

Restylane



 

Både Restylane og Perlane inneholder kunstig framstilt hyaluronsyre,  som er et stoff som finnes normalt i kroppen. Forskjellen på dem er størrelse på molekylene.  
Dette stoffet sprøytes inn i underhuden med svært tynne nåler. De vanligste stedene Restylane brukes er rund munnen og i pannen mellom øyebrynnene (sinte-rynken).  Restylane brukes ofte også til å frammheve overgangen mellom leppene og det lepperøde samt til leppeforstørrelse.

Under behandlingen injiseres små mengder av den krystallklare gelen under huden via en svært tynn nål. Gelen tilfører et naturlig volum og glatter ut rynkene. Varigheten til en behandling varierer noe, men de fleste pasienter velger å ta en oppfølgingsbehandling 6-12 måneder etter den første behandlingen.

Behandling utføres i lokalbedøvelse, men kan også foretas uten bedøvelse. Det tar ca 30 min og resultatet synes umiddelbart. 

Etter behandlingen kan det forekomme hevelse, rødme og ømhet på området. Normalt går alt dette over av seg selv.
Man kan gjenoppta arbeid og andre daglige gjøremål umiddelbart etter behandlingen.
Du kan få mer detaljert opplysning om behandlingen

 

 

Svettebehandling med Botox

Svetting er naturens måte å regulere kroppstemperaturen på. De som lider av overdreven svetting produserer mer svette enn normalt. 
Tilstanden heter hyperhidrose og forkommer i armhulene og på hendene. 
I armhulene er problemene skjemmende flekker på skjorter og bluser, samt sjenerende lukt.
På  hendene gir dette sosiale problemer spesielt  i situasjoner der man skal håndhilse. Yrkesmessig kan dette også være en utfordring hvor man arbeider med hendene.  

Botox forhindrer svetteproduksjon gjennom å hemme et kjemisk stoff som stimulere svetteproduksjonen. 
Stoffet innsprøytes i små, fortynnede mengder og virker kun der det blir injisert.  
Behandlingen tar ca ½ time og 
effekten varer i 4-12 måneder.
Behandlingen egner seg ikke for gravide og ammende kvinner.
Du kan få mer detaljert opplysning om behandlingen

Dyr i vann

Statens dyrehelsetilsyn forvalter offentlige bestemmelser for sjukdom- og smittebekjempelse og dyrevern samt regelverk for dyrehelsepersonell. På mange områder har vi i dag en god sjukdomsstatus hos fisk - resultater som er kommet over tid ut fra godt arbeid og med bakgrunn i en god dialog mellom myndigheter og næring. For enkelte sjukdommer ser vi imidlertid en negativ utvikling. Dette må tas alvorlig og må møtes med en offensiv holdning fra alle involverte.

 

Oppdrett av akvatiske dyr forventes å få en stadig viktigere plass i årene som kommer. Sjukdomsbekjempelse, helsespørsmål, dyrevern og miljøhensyn vil stå sentralt i utviklingen av en livskraftig akvakulturnæring.

Dyrevernhensynet er ennå ikke kommet ordentlig på dagsorden for fisk i fangenskap og det er utvilsomt mange utfordringer på området. Et godt dyrevernarbeid, som vil få større oppmerksomhet hos forbrukerne, vil også virke positivt i forhold til sjukdom og helse.

Balansen mellom bevaring av villfisk og utvikling av en bærekraftig oppdrettsnæring er fortsatt en betydelig utfordring. Statens dyrehelsetilsyn har som målsetting å stå for et effektivt og godt tilsyn med relevante offentlige bestemmelser. Vårt arbeid skal bidra til en bærekraftig oppdrettsnæring og til at vi skal ha livskraftige villfiskstammer. Vi vil bygge på ajourført fagkunnskap, et hensiktsmessig regelverk, god forvaltningskompetanse, god samhandling med andre myndigheter, en klar rolleforståelse mellom næring og myndigheter og en åpen dialog med samfunn og media.

Vi har tro på at Dyrehelsetilsynet i tiden framover vil stå for et konstruktivt bidrag innenfor et forvaltningsområde med økende betydning for vårt samfunn.

Dyrevern og dyrehelse

Dyr i vann: Fisk, skjell og krepsdyr

Statens dyrehelsetilsyn forvalter offentlige bestemmelser for sjukdom- og smittebekjempelse og dyrevern samt regelverk for dyrehelsepersonell. På mange områder har vi i dag en god sjukdomsstatus hos fisk - resultater som er kommet over tid ut fra godt arbeid og med bakgrunn i en god dialog mellom myndigheter og næring. For enkelte sjukdommer ser vi imidlertid en negativ utvikling. Dette må tas alvorlig og må møtes med en offensiv holdning fra alle involverte.

 

 

Dyr på land

(Bokmål) Vi har hatt lite sykdom på landdyr i Norge de siste årene. Statens dyrehelsetilsyn mener det er viktig å beholde friske dyr i et sunt miljø for at dyrevelferden skal være så bra som mulig og for at maten vi spiser skal være trygg. 

 

 

Dyr på land (nynorsk)

Vi har hatt lite sjukdom på landdyr i Noreg dei siste åra. Statens dyrehelsetilsyn meiner det er viktig å behalde friske dyr i eit sunt miljø for at dyrevelferda skal vere så bra som mogeleg og for at maten vi et skal vere trygg.

, Norge

Arkiv

Kategorier

hits